Togsammensetninger på Kongsvingerbanen i tiden 1957 til 1963

Oslo - Charlottenberg

Tog 1051 Oslo - Charlottenberg - alle dager Lok El 11 + Post + Bf + B3 + B3
Tog 1053 Oslo - Charlottenberg - alle dager Lok El 11 + Bf + B3 + B3
Tog 1055 Oslo - Kongsvinger-hverdag før helligdag (Materiell til 1052* intill 68 aksler)
Tog 1057 Oslo - Charlottenberg - alle dager Lok El 11 + (El 11 hverdager) + G + Bf + B3 + B3

Tog 1052 Charlottenberg - Oslo alle dager Lok El 11 + Post + Bf + B3 + B3
Tog 1052 Kongsvinger - Oslo (Materiell fra 1055 intill 68 aksler)
Tog 1054 Charlottenberg - Oslo alle dager Lok
Tog 1056 Kongsvinger - Oslo helligdag før hverdag. (Materiell fra 1052 + påsett på Kongsvinger intill 68 aksler)
Tog 1058 Charlottenberg - Oslo alle dager Lok El 11 + G + Bf + B3 + B3

Motorvogner


Tog 1060 Kongsvinger (03.50)- Oslo (06.18)Hverdag etter helligdag.BM 65 / BM 67. Årnes - Oslo (hverdager)
Tog 1062. Kongsvinger - Årnes (hverdager)

Tog 1069 Oslo - Kongsvinger BM 65 / 67 + melkevogn fra Fellesmeieriet til Årnes og Skarnes.(+ dagens Oslo aviser)

Tog 1070 Kongsvinger - Oslo BM 65 / 67.

Tog 1073 Oslo - Skarnes (helligdager) Bm 65
Tog 1076 Skarnes - Oslo (helligdager) Bm 65

Tog 1093 Årnes - Magnor (hverdager, BM 65 / 67 materiell fra 1599/1063) (skoletog)
Tog 1094 Magnor - Skotterud (hverdager)(skoletog)
Tog 2093 Skotterud - Charlottenberg (alle dager)
Tog 2093 Konsgvinger - Charlottenberg (helligdager)
Tog 2094 Charlottenberg - Kongsvinger (alle dager)

Tog 1095 Kongsvinger - Magnor (hverdager bare med motorvogn BM 65)
Tog 1096 Magnor - Kongsvinger (hverdager bare med motorvogn BM 65)

Tog 1097 Årnes - Kongsvinger ( hverdag etter helligdag. Materiell til 1060)

Tog 1098 Ch.berg - Kongsvinger (helligdager)
Tog 1099 Kongsvinger - Ch.berg (helligdager)

Tog 2097L Løslok Kongsvinger - Ch.berg. (lok fra 5066 Ch.berg - Kongsvinger til 1052)
Tog 2098L Løslok Ch.berg - Kongsvinger (alle dager untatt dag før helligdag, lok til GT 5052 kom fra 1053)

Godstog 5717 Alnabru - Kongsvinger (el11) Kongsvinger - Elverum (damp) gikk som ferskvaretog, fisk og levende dyr.

Blandede tog /åpen for reisende på eget ansvar

5054 Kongsvinger (06.35) - Loenga (14.10)*merknader i ruteboka* aks. 120. sth 60 håndbremset sth 45.


5055 Alnabru (04.15) - Kongsvinger ( 11.40)
Lok = El 5 og 11.

5057 Lillestrøm - Årnes
5056 Årnes - Lillestrøm
Lok El 10.( åpen for reisende mellom Fetsund - Årnes - Fetsund)

5063 Kongsvinger - Skotterud
5060 Skotterud - Kongsvinger
Damp til 1961?
Dette var kipptoget til Vestmarka.

5061 - 5062 Kongsvinger- Cg - Kongsvinger. (El 5.)

 

Litt om trafikken på Grensebanen i 1958 og framover.

I tidtabellen for 1958 gikk tog 1058 fra Charlottenberg kl. 13.00. ank. Oslo Ø kl. 17.25.
Tog 1034 fra Ch.berg kl 15.30.( Stockholm C - Oslo Ø )ank Oslo Ø 18.50. 1034 førte norsk spisevogn Kil - Oslo Ø. Denne var stengt for toll og valutakontroll mellom Ch.berg og Kongsvinger.


1052 gikk fra Ch.berg 17.35 og var postførende Ch.berg Oslo Ø, ank Oslø Ø kl 21.43.
På helligdag før hverdag endret tognummeret seg til 1056 på Kongsvinger.
1056 gikk som "hurtigtog" og hadde stopp bare på Skarnes før Lillestrøm, ank Oslo Ø kl 21.13
1032 var nattoget fra Stockholm med avgang Ch.berg 05.10 og ank Oslo Ø med stopp i Magnor- Kongsvinger- Skarnes- Lillestrøm.
I 1032 ble det servert kaffe og kake i mellom Kongsvinger og Oslo.
1054 gikk fra CG kl 05.50 og var i Oslo 10.16.

I 1968 var reisetida noe nedkortet, og det var slutt på valutakontrollen.

1036 var da nummeret på nattoget med avgang Cg kl 05.35. og ank Oslo Ø kl 08.00. Stoppmønsteret var imidlertid likt med 1958.
1054 gikk 06.55 og var i Oslo 09.50.
1034 "Norgepilen" gikk 12.05 og var i Oslo 13.50.
1058 med avg. 13.55 og ank. 16.46.
1052 gikk 19.10.var fortsatt postførende og hadde ank Oslo 22.12. Ordningen med at dette gikk som hurtigtog 1056 fra Kongsvinger var fortsatt gjeldende. Ank 1056 var 21.48.
1032 Sverigepilen gikk 20.37 og var i Oslo 22.25.

1031 og 32 gikk med svenske vogner det meste av tida det gikk. 1033- 34 gikk for det meste med norske B-A og R vogner.
De norske vognene forsvant da SJ høyde hastigheten mellom Laxå - Stockholm til + 160.
Etter det har togene hatt svenske materiell

Alle 1050 tog gikk med norske vogner bortsett fra ved jul og påske, da lånte NSB svenske B6 vogner fra pendeltågstrafikken ved Stockholm.

Nattoget 1035-36 gikk med blandet materiell, men post og reisegodsvogner var for det meste fra SJ.

Øvrige tog mellom Lillestrøm og Magnor hadde nummerserie på 1060 og 1090. Her ble det for det meste kjørt med BM 65.

Ett tog 1055 avg Oslo Ø 14.40. på hverdag før helligdag ble kjørt bare med trevogner og lok helt til det forsvant. Dette hadde klengenavnet Karven.

VG og Dagbladet kom til Kongsvinger  i tog 1069 ( BM 65/67 ) til Kongsvinger 15.53.


Search this site or the web powered by FreeFind

Site search Web search

Site search Web search

 
 

Med jernbane, skip og bil til Sverige.

I 1905 eksisterte det allerede fire jernbanelinjer mellom Norge og Sverige. Mye av varene gikk derfor med tog. Merakerbanen fraktet hele 50 000 tonn varer til Sverige, hvorav 20 000 tonn kull og 10 000 tonn sild og fisk. Smaalensbanen fraktet bare i overkant av 5 000 tonn til Sverige, med tremasse som den største varen. Kongsvingerbanen tok seg av 25 000 og Ofotbanen 35 000 tonn til Sverige. Kull utgjorde nesten hele godsmengden med Ofotbanen til Sverige og var også den største varen med Kongsvingerbanen. Målt i verdi fraktet de fire jernbanene om lag 30 prosent av varene til Sverige, mens hele 65 prosent gikk med sjøverts transport. Mens mesteparten av varene fra Norge gikk ut sjøveien, gjaldt det samme for bare 13 prosent av varene fra Sverige til Norge, målt i verdi. Nær 85 prosent kom med jernbane. Dette omfatter først og fremst den svenske jernmalmen som ble fraktet med Ofotbanen til Narvik, mens de andre jernbanene brakte blant annet svenske trevarer til Norge.
I 1975 kom 22 prosent av godsmengden fra Sverige med jernbane, 32 prosent med skip, mens hele 46 prosent nå kom med lastebil. Tømmer og trelast, ferdigvarer og kjemiske produkter stod for de største kvantaene i landeveistransporten fra Sverige. I motsatt retning gikk mesteparten av varene til Sverige fortsatt med skip. Hele 74 prosent av godsmengden ble fraktet sjøverts til Sverige og 16 prosent med lastebil, mens jernbanens andel var i underkant av 8 prosent.
Tjue år senere, i 1995, hadde landeveistransporten økt til 54 prosent av godsmengden fra Sverige, på bekostning av jernbanene, som nå hadde fått sin andel halvert fra 1975 til bare 11 prosent. Mesteparten av de norske varene til Sverige gikk fortsatt sjøveien. Andelen med skip hadde økt til hele 83 prosent av godsmengden, mens 13 prosent gikk med lastebil. Jernbanens andel var halvert fra 1975 og stod i 1995 for bare 4 prosent av godsmengden fra Norge til Sverige.

Kilde : Bygg i 100 år.

 

 

Kongsvingerbanen's stigninger og fall.

Lillestrøm - Fetsund.   0 ‰ fall, regnet fra Oslo - 1 ‰ stigning, regnet fra Oslo.


Fetsund - Sørumsand. 1 ‰ fall, regnet fra Oslo - 4 ‰ stigning, regnet fra Oslo.


Sørumsand - Seterstøa. 4 ‰ fall, regnet fra Oslo - 5 ‰  stigning, regnet fra Oslo.


Seterstøa - Kongsvinger. 0 ‰ fall, regnet fra Oslo - 3 ‰ stigning, regnet fra Oslo.


Kongsvinger - Granli. 3 ‰ fall, regnet fra Oslo -  3  ‰ stigning, regnet fra Oslo.


Granli - Skotterud. 4 ‰ fall, regnet fra Oslo -  0 ‰ stigning, regnet fra Oslo.


Skotterud - Charlottenberg. 4 ‰ fall, regnet fra Oslo - 3 ‰ , stigning regnet fra Oslo.


 

 

Fredede jernbanestasjoner forfaller

NSB eier 60 fredede jernbanestasjoner. Flere av disse står og forfaller. Engasjerte lokalhistorikere krever nå at NSB tar ansvar for våre nasjonale kulturskatter.

 

bar2.gif (1445 bytes)

©2005

Sist oppdatert 11.08.2006