Etter at
NSB innførte krav om dobbelbemanning på norsk strekning ble prosjektet
stoppet opp en tid, for så å bli igangsatt den 20.08.2001. Samtidig ble
trafikken utvidet til strekningen Karlstad - Årnes.
Trafikken var
finansiert som ett samarbeidsprosjekt mellom Hedmark fylke og Värmlands
Län, med støtte fra EU's Interregfond og kommuner langs linjen i Hedmark
fylke. Utover dette, ble noe av trafikken støttet av NSB.
Etter oppstarten av trafikken viste utviklingen en positiv tendens,
trafikken økte sakte, men sikkert over hele strekningen. Flest antall reisende
var det mellom Charlottenberg og Kongsvinger.
Dagpendlere fra Sverige til Norge nyttet togene 1062 og 1069 som passet
bra inn med arbeidstidene, tog 1060 var ikke så godt benyttet mellom
Charlottenberg og Kongsvinger, men var ofte bra besatt Kongsvinger -
Årnes. Den tidlige avgangen fra Årnes ( 1073 ) ble benyttet av pendlere
fra Nes mot Kongsvinger, men 1067 utviklet seg til å bli ett mer eller
mindre handletog til Charlottenberg. Dette toget hadde ofte reisende med
Interrail og andre rabattbilletter som ikke ga reisemulighet på LINX.
Dessuten var forbindelsen mot Stockholm bra til dette toget. (1067 =
8936 på svensk side) 1069 ble "vinneren" av alle Kungspiltogene sett
hele strekningen under ett. Ofte 35 - 40 reisende mellom Årnes og
Kongsvinger og 25 - 30 over grensen.
1068 var på mange
måter ett blandingstog med handlereisende og dagpendlere tilbake mot Nes
og Oslo.
Til tidtabellsendringen i juni 2002 ble tog 1071
fra Årnes 20.04 forlenget fra Karlstad til Kristinehamn. I aug 2002 ble
også togene 1077 - 1076 satt i drift, disse ble i sin helhet kjørt for
NSB's regning. Togene 1077 - 1076 var som oftest meget dårlig belagt.
Oftest var det ikke mer enn en 5- 6 reisende i dette togparet.
I første tidtabellsperioden, aug 2001- juni 2002 var siste tog fra
Årnes( 1071) bra besatt med reisende over grensen.
I sommertidtabellen
som NSB kjørte under sommeren 2002, ble forbindelsen fra Oslo S kl.19.09
brutt. Det var nok muligens ødeleggende for dette toget. Selv om det ble
satt opp buss fra Oslo S og Lillestrøm for togforbindelsen, under
sommeren og at forbindelsen fra Oslo S med tog, ble gjenopptatt etter
sommerferien, ble 1071 aldrig mer hva det var.
Hedmark
fylkes rabattkort på buss ble etterhvert gyldig på togene, og ga den
reisende 50% rabatt på strekningen Kongsvinger - Årnes. På strekningen
Kongsvinger - Charlottenberg var Värmlands Läns månedskort gyldig i sin
helhet og ga også reisende videre mot Oslo samme rabatt som innehavere
av Hedmarkskortet. Det fantes også dagsturbilletter på strekningen
Karlstad - Charlottenberg til Oslo. Dagsturbilletter ble bare solgt i
togene. Disse måtte benyttes i 1062 og i 1071 og kostet Kr 250.-
Billetter til Kungspilens tog lå inne i SJ's salgssystem Petra og
Stina, samt NSB's Lisa system.
Da VTAB fikk
sine X 53 Reginatog i drift
under høsten 2002, ble
disse benyttet mellom Karlstad og Charlottenberg. Dette førte til at
reisende måtte bytte
fra nye moderne tog, til Y1 vognene med ca 20 års
driftstid bak seg.
X 53 settene var delvis ment å fases inn i trafikken til
Årnes, men på grunn av problemer med å få nødvendig godkjenning til å
trafikkere norsk strekning, ble dette aldrig noe av. På tross av at Y1
vognene var tilårskomne, var disse likevel godt likt av reisende på
Kongsvingerbanen.
På grunn av manglende godkjenning av X
53 i Norge, mistet
Grensebanen og øvre del av Kongsvingerbanen en mulighet til
moderne og behagelige lokale togreiser.
Optimismen rundt togforbindelsen over grensen var adskillig større i
Sverige enn i Norge. Til tidtabellendringen i juni 2003 ble den såkallte
Genvägen i Bergslagen åpnet. Den ga Kungspilen en viktig link nordover
mot Borlänge - Falun.
Når Hedmark fylke ikke ønsket å fortsette delfinansieringen i 2004 ble
trafikken innstillt den 31.12.03. Det paradoksale rundt Hedmark Fylkes
vedtak om å gå ut av prosjektet, er at Hedmark Fylke samtidig ga sin
tilslutning til utredningen av ett nytt grenseoverskridende prosjekt :
Gränstoget, ett samarbeid mellom Örebro Län - Värmland og Hedmark.
